Hvor går grensen mellom reell trygghet og symbolsk beredskap? I utstillingen Forråd utforsker Putte H. Dal menneskets behov for å sikre seg mot det uforutsette, og hvordan ansvaret for overlevelse i økende grad har blitt flyttet over på individet.

Mellom alvor og det absurde
Utgangspunktet for prosjektet sprang ut av verket Beredskap (2024), en mini-sisterne som vakte Dals nysgjerrighet for ideer knyttet til forsyning og lagring. I utstillingen møter vi objekter som fungerer som små påminnelser i hverdagen – som for eksempel vakuumpakkede kaffebønner i miniatyr.
Disse arbeidene bærer i seg en iboende motsetning: De er for små til å utgjøre en reell forskjell i en krisesituasjon. Gjennom denne bevisste bruken av skala, tilfører Dal et element av absurditet og humor. Verkene fungerer som underfundige kommentarer til dagens samfunnsånd, hvor vi oppfordres til å stå klare for katastrofen, selv når våre personlige tiltak føles utilstrekkelige.

En nostalgisk forankring
Bak de moderne refleksjonene ligger det også et drag av nostalgi. Dal trekker linjer tilbake til den nære fortiden – til en tid hvor matlagring ikke var preget av frykt, men av sesongenes naturlige rytme.

«Jeg vokste opp i en sankerhusholdning på 70-tallet. Det var en selvfølge at hagens bær ble til saft og syltetøy, og at grønnsakene ble båret ned i mørke kjellerrom for vinteren.»

I Forråd møtes den moderne beredskapstanken og barndommens minner om matlagring i stabbur, potetkjellere og spiskammers. Utstillingen inviterer publikum til å reflektere over vår egen sårbarhet, og om vi i jakten på selvforsyning prøver å lagre mer enn bare mat – kanskje søker vi også en tapt følelse av kontroll?

*Forråd: Lagret mengde av matvarer eller forsyninger for fremtidig bruk.

FORRÅD: The Absurdity of Survival
In an era of rising uncertainty, how much «preparedness» is enough?

Putte H. Dal’s latest body of work, titled Forråd (Supply/Storage), dives into the deep end of self-sufficiency, exploring the tension between societal expectations and the practical reality of survival. The seed for this exploration was planted in 2024 with Beredskap (Preparedness), a sculptural mini-cistern that prompted Dal to investigate the aesthetics of supply, storage, and the hoarding of essentials.

The Humor of the «Micro-Crisis»
Dal’s works act as small, quiet reminders tucked into the fabric of everyday life. However, they offer little in the way of actual salvation. By focusing on objects like vacuum-packed coffee beans, Dal highlights the absurdity of modern prepping:

The works are intentionally small, rendering their «utility» useless in the face of an actual disaster. They serve as subtle, humorous critiques of a society that increasingly shifts the burden of crisis management onto the individual.

Nostalgia and the Foraging Household
While the work comments on the future, it is deeply rooted in the past. Dal draws on his upbringing in the 1970s — a time when self-sufficiency wasn’t a «trend» or a response to fear, but a seasonal rhythm of life.

«I grew up in a foraging household where the garden was our pantry. Berries became jam, fruit became juice, and everything was tucked away in the dark safety of the cellar.»
This touch of nostalgia contrasts the organic, communal storage of the past (the potato cellars and pantries of the recent past) with the sterile, anxious preparedness of the present.

Forråd invites you to navigate these contradictions. Through Dal’s lens, the act of storing food becomes both a survivalist’s compulsion and a poetic nod to a bygone era. It asks us to consider: is our focus on preparedness a genuine safety net, or merely a symbolic anchor in an unpredictable world?